I flere prestisjeutdanninger har kvinneandelen passert 20 prosent, og vel så det. I yrkesfagene ligger den fortsatt mellom én og tre. Professor Inger Vagle mener det sier noe om hvor likestillingspolitikken retter innsatsen.

«Kvinnekupp», SV, forskning og internasjonalt arbeid: Torild Skard kan se tilbake på et langt liv og mange seire. Det er mye man kan få til hvis man ikke gir seg, sier hun.

Hun ble fødselslege fordi hun fikk være med på livets begynnelse. Nå frykter professor Siri Vangen for tilbudet til fødende kvinner i Norge. 

– Jeg har alltid vært opptatt av å gjøre kvinner og barn synlige i statistikken, sier samfunnsøkonomen. 

Kildens nyhetsmagasin ville skrive portrett. Seksualitetsforsker Tone Hellesund ville snakke om Skeivt arkiv. Her er resultatet.

Forskeren har fulgt den teknologiske utviklinga med skrekkblanda fryd. Som professor mener hun det bør være lov å vise begeistring. 

Gina Krog (1847–1916) var en av Norges viktigste kvinne­saksfor­kjempere, og denne boken presenterer hennes historie i sin fulle bredde. Historiker og forfatter Kari Melby går tett på denne myteomspunne kvinnen som er så sentral i den norske feminismens historie. Biografien belyser viktige temaer knyttet til likestilling i tiårene rundt århundreskiftet 1900: forsørgelse, ekteskap, reproduksjon og demografi, sedelighet og prostitusjon, demokratiske rettigheter og stemmerett. 

Kapitlene i denne antologien er skrevet av arkeologer og historikere, teologer, kunsthistorikere og spesialister i kjønnsstudier, og har som mål å presentere nye perspektiver på hvordan vi behandler kjønn i fortiden.

Ilham Skah har vunnet Kunnskap Oslos pris for sin masteroppgave om muslimske Blindern-studenters forhold til religion, politikk og feminisme.

Et overveldende flertall av all forskning på mus gjøres på hannmus. Men frykten for at variasjonen i hunmusenes syklus gir ustabile data er ubegrunnet, ifølge den kanadiske professoren Jeffrey Mogil.

Forskningsrådet må gi kjønnsforskerne en mer sentral plass i arbeidet med å integrere kjønnsperspektiver i all forskning, mener Fredrik Bondestam fra svenske Genussekretariatet.

Hvorfor velger vi som vi gjør? Og er vi født sånn eller blitt sånn? Adferdsøkonomene leter etter svar ved hjelp av penge- og regnoppgaver i laboratorium.