Kapitlene i denne antologien er skrevet av arkeologer og historikere, teologer, kunsthistorikere og spesialister i kjønnsstudier, og har som mål å presentere nye perspektiver på hvordan vi behandler kjønn i fortiden.

Gina Krog (1847–1916) var en av Norges viktigste kvinne­saksfor­kjempere, og denne boken presenterer hennes historie i sin fulle bredde. Historiker og forfatter Kari Melby går tett på denne myteomspunne kvinnen som er så sentral i den norske feminismens historie. Biografien belyser viktige temaer knyttet til likestilling i tiårene rundt århundreskiftet 1900: forsørgelse, ekteskap, reproduksjon og demografi, sedelighet og prostitusjon, demokratiske rettigheter og stemmerett. 

Å studere kyborger kan hjelpe oss med å avdekke perspektiver på menneskelighet vi ellers ville tatt for gitt, skriver Andrea Cocciarelli.

Jussprofessoren har vært en sentral del av kvinneretten i Norge. Nå rydder hun ut av kontoret etter et langt liv ved Universitetet i Oslo.

Selv om gutter i snitt får lavere karakterer enn jenter, er de mer positive til karakterbasert opptak til videregående skole. – Kjønnsforskjellen overrasket oss, sier forsker.

Menn i skipsgraver ble omtalt som konger og høvdinger, mens man vegret seg for å beskrive kvinnene gravlagt i Osebergskipet som politisk mektige.

I flere prestisjeutdanninger har kvinneandelen passert 20 prosent, og vel så det. I yrkesfagene ligger den fortsatt mellom én og tre. Professor Inger Vagle mener det sier noe om hvor likestillingspolitikken retter innsatsen.

Fremskrittspartiet har ikke likestilling som et fast politisk mål, men bruker det som et verktøy for å fremheve konkrete verdier, skriver Martine Dreier. 

– Likestillingskampen i Norge har handlet mest om å få kvinner ut i arbeidslivet. Vi bør bli like opptatt av å få menn inn i familien, mener likestillingsforsker.