«Våknet du ikke da han kledde av deg?» «Hadde du sovet lenge?» «Hvem sin seng var det?» Slike spørsmål kan rettes mot ofre i voldtektsaker for å vurdere om de var bevisstløse nok, forteller forsker bak artikkel om sovevoldtekt.
I artikkelen fra Kildens nyhetsmagasin hevdes det at Kvinnehelseutvalget har fokusert mindre på forskning, enn tidligere utvalg som har utredet kvinners helse. Dette er en påstand uten hold, skriver Christine Meyer i sitt tilsvar til artikkelen.
Lystslottet Oscarshall utfordret samtidens kjønnsnormer, mener arkitekturhistoriker Jarle Tollefsrud. Han viser til en lang tradisjon for å «kjønne» bygninger og interiør.
Når ofre for statlige overgrep oppnår anerkjennelse, vil hele folkets identitet bli endret, mener Eirik Vatnøy. Han har analysert retorikken til en irsk rettighetskampanje for kvinner som levde i fangenskap på katolske vaskerier.
Forrige uke leverte Kvinnehelseutvalget sin rapport. Ny kunnskap om kvinners helse har fortsatt ikke nådd utdanningen og behandlingsapparatet, mener forskere.
Canada, Mexico, og særlig Sverige er eksempler på land som brukte betegnelsen «feministisk» som del av sin utenrikspolitikk. At Ine Eriksen Søreide ikke gjorde det, passet henne og Norge bra, mener forsker.
Seksuell vold forekommer i alle land. Likevel blir voldtekt ofte fremstilt som sensasjonelt av journalister. – Jeg ville finne ut om dette hadde forandret seg med #metoo, sier journalist Thea Storøy Elnan.