Tvangsklipping, trakassering og internering av «tyskertøser» som hadde innlatt seg med fienden. Det skulle ta 73 år etter frigjøringen før den norske regjeringen i oktober 2018 ba «tyskerjentene» offisielt om unnskyldning.

Hvordan skal ungarske, polske og svenske kjønnsforskere svare på kritikk og svertekampanjer? Selv fremhever de forskningens egenverdi og kritiske potensial – men møter også kritikerne med humor.

Menn som har blitt utsatt for overgrep i ung alder sliter med stor skamfølelse i ettertid. – De mener offerrollen harmonerer dårlig med den tradisjonelle oppfatningen av mannsrollen, sier Marie-Lisbet Amundsen.

Blikkfang, livgivende og farlig. Kvinnebrystet har stor kulturell betydning, men har vært lite forsket på. Birgitta Haga Gripsruds forskningsmetode får frem både tabuer og humor knyttet til brystet.

Det er ikke bare forskjellene mellom jenter og gutter som er vesentlig for hvordan elever gjør det i skolen. Dette må vi snakke mer om, mener skoleforskere.

– Science fiction handler egentlig om vår tid. Som i tv-serien The Handmaid's tale, der kvinner er strippet for rettigheter og underlagt mannen, sier Ingvil Hellstrand.

– SKAM betydde mykje for identitetsbygginga til skeive ungdommar, men eit homotolerant samfunn aksepterer ikkje nødvendigvis økt kjønnsmangfald, seier Stine H. Bang Svendsen. 

I 2006 skrev vi at kvinnefotballen hadde gjennomgått en revolusjon. Fra å være en idrett som lenge var forbeholdt menn, til å bli Norges største kvinneidrett. Likevel er det fremdeles mange som mener at kvinnefotball ikke er «ordentlig fotball».

Barne- og likestillingsdepartementets foreslår styrking av arbeidsgivers plikter på likestillingsområdet. Det legges opp til for mye frivillighet og for få sanksjonsmuligheter, mener forskerne Anne Hellum og Helga Eggebø.