– Det å være åpen, tverrfaglig og bygge kontakter har vært kjønnsforskningens sterkeste side, sier Harriet Bjerrum Nielsen. Sekstiåtteren fra Danmark som har ledet norsk kvinneforskning har nå nådd pensjonsalder.

Hva er Beyoncés feminisme? Og hvorfor handler mannsidealet i r'n'b og hiphop så ofte om å dominere kvinner? I episode 14 snakker vi om kjønnsrollene i mainstream popmusikk.

Fremmedfrykt, dobbeltmoral og skyld er temaer i diktsamlingene Kristina Leganger Iversen har forsket på. At verkene har fått blandet mottakelse av anmelderne har vært en viktig forutsetning for prosjektet.

Tove Stang Dahl var en pionér innenfor det kvinnerettslige feltet i Norge. Arbeidene hennes står seg fremdeles imponerende godt som en grunnstein i norsk kvinnerett, skriver Frøydis Patursson.

Hvem lager barn? Er det menn og kvinner, eller egg- og sædceller? I episode 13 snakker vi om assistert befruktning, og hva denne teknologien har å si for kjønnsroller og likestilling.

Forskning på sjakkbrikker, seil og sagalitteratur viser hvordan norske dronninger i vikingtid og middelalder hadde større innflytelse i sin egen samtid enn man hittil har trodd.

Siden 2001 har homofile foreldre i Norge opplevd større aksept og fått flere rettigheter. Samtidig lever gamle myter videre og en gryende høyrepopulisme preger synet på den skeive familien.

Da Simone de Beauvoirs feministiske klassiker Det annet kjønn ble utgitt i Norge i 1970, var både seksualitet og eksistensialisme tonet ned. – Hun skulle gjøres folkelig, sier Ida Hove Solberg, som har forsket på de norske oversettelsene av Beauvoir.

Kjønnsforskningen har gitt oss ny kunnskap om sammenhenger i arbeidsmarkedet. Denne innsikten har endret norsk politikk og norske arbeidsplasser til det bedre.