Politikerne framstiller fedrekvoten som et universalmiddel for likestilling, som skal endre forholdene mellom far og barn, mellom far og mor og mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Men kan noen få ukers pappaperm virkelig løse alt dette?
Menn med tradisjonelle holdninger til likestilling i Agder ser ut til å ha en bedre sosial posisjon enn menn med liknende holdninger i resten av landet. I en ny rapport spør forskere om dette kan være med på å forklare den manglende likestillingen i regionen.
Til tross for velferdsstaten opplever yrkesaktive mødre i Skandinavia like høy grad av konflikt mellom arbeid og familieliv som mødrene i Sør-Europa. Men de skandinaviske mødrene er lykkeligere.
Stadig flere tokarrierefamilier bruker hushjelp eller au pair. Betyr dette at økt kjønnslikestilling kan føre til større klasseskiller? Dette er spørsmål en gruppe forskere ved NTNU stiller seg i et nytt prosjekt.
Småbarnsliv uten stress, god helse og en opplevelse av rettferdighet i parforholdet. Dette opplevde ektefeller som delte på å være hjemme med barn og jobbe deltid på 1970-tallet. Sosiolog Margunn Bjørnholt har intervjuet parene tretti år etter.
To ganger har Lin Prøitz tatt med seg sine to barn til USA for å være gjesteforsker. Der har hun funnet nye kontakter og samarbeidspartnere, og et utenfrablikk på egen forskning.
Når skandinaviske småbarnsforeldre mangler barnehageplass, er de ikke i tvil om at staten har et ansvar for å hjelpe dem. I store deler av Europa er barnepass foreldrenes private problem, som må løses med minst mulig ulempe for sjefen og kollegene.
- Vi må erkjenne at betalt hjelp i hjemmet spiller en rolle i norsk likestillingspolitikk. Etterspørselen etter «proffe» au pairer viser at mange norske familier trenger mer avlastning. Dette må vi kunne diskutere uten å demonisere private løsninger, sier Fafo-forsker Cecilie Øien.
