Politikerne framstiller fedrekvoten som et universalmiddel for likestilling, som skal endre forholdene mellom far og barn, mellom far og mor og mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Men kan noen få ukers pappaperm virkelig løse alt dette?

Den norske debatten om tvangsekteskap behandler visse norske ungdommer som gruppe, ikke som individer. – Ved å bruke rasebegrepet når man analyserer debatten blir det lettere å se at denne behandlingen er basert på rasetenkning, mener forsker Eileen Muller Myrdahl.

I årevis har mediene fortalt oss at den norske landsbygda er i ferd med å dø, fordi jentene reiser til byen for å ta utdanning – og blir boende der. Guttene som blir igjen på bygda omtales som tapere både på utdanningsfronten og i kjærlighetslivet. Geograf Linda Marie Bye har sett nærmere på noen av disse guttene.

Kan man fortelle nasjonens historie uten at noen faller utenfor det nasjonale «vi»? I den norske fortellingen om 2. verdenskrig havner blant annet kvinner, jøder og kommunister på utsiden.

For menn er økonomi avgjørende for om de ønsker å gifte seg med samboeren sin. For kvinner er kjærlighet viktigst.

Kan man beskrive sykdommer og funksjonshemminger som noe annet enn mangler? Nora Simonhjell har skrevet doktorgrad om bøker som setter ord på marginaliserte kroppserfaringer.

Sjefens kjønn har lite å si for sykefraværet. Det er ett av de foreløpige resultatene fra en pågående studie om kjønn og sykefravær ved UiO.

– Jenters vold blir ofte bagatellisert, i mediene og i hjelpeapparatet. Men voldelige jenter trenger hjelp og grensesetting like mye som voldelige gutter. Det sier Ann-Cathrin Faldet, som skriver doktorgrad om jenter, vennskap og vold.

«Vi trenger flere barn!» Norske kvinner oppfordres til å føde tidligere og få flere barn for å hindre befolkningskollaps. Samtidig skaper innvandrernes «mange barn» bekymring. Antropolog Guro Korsnes Kristensen skriver om dette paradokset i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.

Vi lever i en kultur som gjør det mulig for fedre å miste kontakten med sine egne barn. Dette handler ikke nødvendigvis om slemme ekskoner eller dårlige fedre, men om at tidligere tiders farsidealer finnes side om side med idealer om likestilt foreldreskap. Det mener sosiolog Knut Oftung.