Skoler med stor minoritetsandel i Oslo-området regnes gjerne som bråkete gettoskoler og innvandrerne som problemelever. Men det er ikke alltid sånn. På noen skoler oppfattes innvandrerne som de stille og flinke elevene.

Den hvite norske kvinnen oppfattes som den «mest passende» til å stelle syke eldre. Alle andre kan det stilles spørsmål ved.

Hva får norsk-pakistanske menn til å prioritere cricket framfor familien når den lange arbeidsdagen er over? Dette og mye annet har pionerprosjektet Menn og maskuliniteter forsøkt å gi svar på. Fredag oppsummerte forskerne sine resultater.

Kaste, etnisitet og religion splittar kvinner i Nepal. Likevel er ein kvinneallianse stiftet etter norsk initiativ. Kva er det som bind dei saman, spør Kjersti Johannessen i si masteroppgåve i Sør-Asiastudiar.

Voldskriminelle menn, undertrykte slørkledde kvinner og mistilpassede barn og unge dominerer mange nordmenns forestillinger om norsksomaliere. Bak mediemyten har forsker Katrine Fangen funnet et mer nyansert bilde av Norges fjerde største innvandrerbefolkning.

«Kultur» blir brukt til å forklare alt fra nigerianske kvinners prostitusjon til vold mot kvinner. Mediene bruker begrepet på en lettvint og ugjennomtenkt måte, hevder forfatterne av den aktuelle boka «Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning». Forskerkollega Anja Bredal advarer mot å kaste kulturbegrepet på søppelhaugen.

Minoritetskvinner med høyere utdanning fra Norge har vanskeligere for å få seg jobb og tjener dessuten dårligere enn etnisk norske kvinner. Svake nettverk og skeptiske arbeidsgivere kan være noe av årsaken.

For å bli integrert må du ha jobb, sies det. Men det er ikke nødvendigvis nok. Det viser Marit Grøslands studie av høyt utdannede innvandrerkvinner i arbeidslivet.