De blir møtt med både pinlig taushet, «dårlig-mor-blikk» og åpne konfrontasjoner – kvinnene som ikke bor sammen med barna sine.

Samlivsbrudd er tøft. For folk i landbruket kan det være ekstra tøft. Der er det gjerne én soleklar vinner etter skilsmisseoppgjøret: gården.

Nordmenn har blitt mindre skeptiske til ekteskap og foreldrerettigheter for homofile, ifølge en fersk undersøkelse.

Dei har høgare utdanning, lever i arrangerte ekteskap og lar barna ta koranskole via Skype. Monica Five Aarset skriv doktoravhandling om den nye middelklassen.

Nå kan homofile gifte seg i alle de nordiske landene med unntak av Færøyene. Men også internt i homobevegelsen var det lenge motstand mot ekteskapsordninger for to av samme kjønn.

Såkalla henteekteskap ser ikkje ut til å verka negativt på yrkesaktiviteten til innvandrarkvinner. Det kjem fram i ein ny artikkel i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet.

På syttitallet var det nesten utenkelig at noen var samboere istedenfor å gifte seg, men Turid Noack begynte å telle dem allerede da.

Tverrkulturelle par må etablere en felles plattform for sitt samliv. Da handler ikke likestilling lenger om likhet, men om respekt for forskjeller, sier Britt Kramvig og Anne Britt Flemmen.

For menn er økonomi avgjørende for om de ønsker å gifte seg med samboeren sin. For kvinner er kjærlighet viktigst.

«Vi trenger flere barn!» Norske kvinner oppfordres til å føde tidligere og få flere barn for å hindre befolkningskollaps. Samtidig skaper innvandrernes «mange barn» bekymring. Antropolog Guro Korsnes Kristensen skriver om dette paradokset i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.