- Hvis du kan kreve rett til ytringsfrihet i forbindelse med karikaturtegningene i Charlie Hebdo, så forstår jeg ikke hvordan du kan nekte en kvinne å kle seg i burka, sier jussprofessor Siobhán Mullally.
Ei komplisert språkdrakt fråkjenner ikkje ein teori all verdi, seier Cathrine Egeland. For mykje teoretisering støyter vekk empirisk orienterte forskarar, hevdar Julia Orupabo.
Feministisk teori har blitt så abstrakt at den ikke lenger klarer å si noe om vanlige kvinners liv, mener litteraturprofessor Toril Moi. Begreper som interseksjonalitet er så overteoretiserte at de fjerner oss fra folks faktiske erfaringer.
Med litt girl power innabords skal jenter som kan og vil, forandre verden. Vår tids jentesvermerier må utfordres av kritisk jenteforskning, mener forsker Bodil Formark.
Feminismens historie er uløselig knyttet til europeisk filosofihistorie, men blir i beste fall presentert i et eget kapittel for spesielt interesserte. Filosof Ingeborg Owesen vil hente fram feminismen fra historiens hittegodskontor.
Kvifor protesterer Susanne Sundfør mot å bli kalla ein kvinneleg artist? Og kva er det med «kulturkjerringane» som vekkjer så mykje harme i litteraturdebatten? I måten vi verdset og tenkjer om kunst på ligg det ofte skjulte førestillingar om kjønn, hevdar litteraturforskar Anne Birgitte Rønning.
Kvinneforskeren Harriet Holters (1922-1997) sosiologiske kritikk av kjønnsbestemte rollekonflikter var et viktig bidrag til samfunnsforskningen. Flere av hennes perspektiver synes svært relevante den dag i dag.
