Ekspertene ønsker et større trykk på kjønn i forskningens innhold, men verdsetter Forskningsrådets satsing på kjønnsbalanse.

Kjønnspolarisering, forskningspolitikk, og digitalisering. Helene Aarseth og Hege Andreassen mener kjønnsforskningen må svare på de store samfunnsutfordringene. Det krever mer tverrfaglighet.

Kvaliteten på forskning som skal løse vår tids samfunnsutfordringer blir styrket når kjønnsperspektiver blir integrert, skriver John-Arne Røttingen.

Det er et forskningspolitisk mål at flere skal bruke et kjønnsperspektiv når de forsker. Foreløpig har jeg sett få virkemidler og strukturelle grep på feltet, skriver Kildens leder Linda Marie Rustad.

I høst skal Forskningsrådet fornye sin policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. Nå er tiden kommet for å vektlegge perspektiver fremfor balanse, mener norske kjønnsforskere.

Kjønnsforskerne Mari Teigen og Dag Ellingsen har gitt innspill til Forskningsrådets nye policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. De anbefaler positiv særbehandling og grundig evaluering av tellekantsystemet.

Det er stor forskjell på hvor mye midler Forskningsrådet bruker på kjønnsperspektiver i forskning på helse, og forskning innenfor innovasjon. Skyldes det mangel på relevans eller kunnskap?

Det var noe med diskusjonene når forskningsmidlene skulle fordeles som ikke føltes riktig, mente komitélederen. Da begynte Vetenskapsrådet å sende observatører til møtene.

To store rapporter har felt sin dom over norske humanister denne våren. Kjønnsforskere er skeptiske til nyttetenkningen.

Hvorfor er det da kvinner som skal ta ansvar for kjønnsperspektiver i forskning, spør forsker Astri Dankertsen.