Er pinjeskrika en pasifistisk fugleart, hvor hunnene av og til har PMS-utbrudd? Eller er hunnene på toppen av dominanshierarkiet i denne arten? Biologers forventninger om kjønnet atferd påvirker tolkningen av forskningsresultater.

Nærbilder av munnbakterier. Egg- og sædceller i farger. Hjerneceller i bevegelse. Med fabelaktig ny teknologi kan vitenskapsfolk nå ta bilder som forteller eksakt om det vi tidligere bare måtte forestille oss. Eller?

Er samfunnsvitarar som ikkje nyttar biologiske forklaringsmodellar i forskinga si verkeleg kunnskapslause eller til og med motstandarar av biologisk kunnskap? Det undrar kjønnsforskar Harriet Bjerrum Nielsen på, i kjølvatnet av den høgtempererte debatten omkring underhaldningsprogrammet Hjernevask i fjor vår.

Isabelle Dussauge skulle bare skrive en liten anmeldelse av Hjernevask-boka, men endte opp med å dissekere teoriene i boka i detalj.

– Evnen til å bli tiltrukket av personer av samme kjønn er medfødt og arvbar, sier bokaktuelle Agnes Bolsø. Men at noe er medfødt betyr ikke nødvendigvis at det kan måles, scannes og telles, mener queerteoretikeren.

«Egoistiske gener». «Kjønn som sosial konstruksjon». Mange fagbegreper er metaforer. Er det et problem når forskning skal formidles og debatteres utover faggrensene?

Hvilke konsekvenser har den norske biopolitikken for enkeltmennesker? Er Gud erstattet med genetisk determinisme? Og hvorfor kan ikke to venninner få hjelp til å lage et barn sammen? Dette var spørsmål som ble berørt på seminaret "The future of assisted reproduction" 2. juni.

– Enkelte kjønnsforskere som uttaler seg offentlig om biologiske kjønnsforskjeller framstår som de rene analfabeter. Det er både pinlig og bekymringsfullt. Det sier professor og fem-darwinist Tone Bleie. Hun mener norske kjønnsforskere har mye å vinne på å gjøre seg kjent med biologisk-influert forskning på kjønn.