Det finnes mange veier til likestilling i familien. Det mister vi av syne om vi kun fokuserer på fedrekvoten, mener forskere.

Å være mor og arbeidstaker er tyngre for kvinner i arbeiderklassen enn i middelklassen, viser ny studie.

Norske familiar med au pair meiner dei gir kvinner frå fattige land ei betre framtid.

De jobbet i finansbransjen i London, men hoppet av karrieren og ble mamma på heltid i Norge. Vel å merke for å være sammen med barna, ikke for å stelle hus og mann.

Ulike typer kvinner utfører de ulike typene morsroller som surrogatipraksisen skaper. De privilegerte blir de sosiale mødrene, de underpriviligerte står for egg og graviditet, ifølge svensk forsker.

Forskjeller mellom jenters og gutters prestasjoner i skolen bestrides ikke. Men det holder ikke å ta på seg kjønnsbriller for å forstå hvorfor.

Gutter er ikke skolens tapere, og gutterollen er i endring. Samtidig er mønster knyttet til kjønn fremdeles et tydelig fenomen i den norske skolen. Det kommer frem i et stort norsk forskningsprosjekt om kjønn og skole.

Mamma er lettet, pappa er skeptisk. Barnet har også sine oppfatninger om å få diagnosen ADHD og medisiner for den. – Vi må høre mer på barna, sier forsker.

– I en typisk arbeiderklassefamilie får barn være barn og leke for seg selv, mens middelklassen intenst følger opp barnas mange initiativ og er opptatt av læring på alle livets områder. Ulikhetene i foreldreskap bidrar til at klasser blir reprodusert gjennom generasjoner, sier sosiolog Kari Stefansen.

Dei har høgare utdanning, lever i arrangerte ekteskap og lar barna ta koranskole via Skype. Monica Five Aarset skriv doktoravhandling om den nye middelklassen.