En fersk kartlegging av norske museer viser at de i liten grad er opptatt av at kvinner og menn skal være likt representert i samlinger, formidling og planer.

Det er fullt mulig å ta en omkamp om kvinnelige filosofers plass på pensum, mener to professorer i filosofi.

– Kvinnehistorie bringer frem viten om halve menneskeheten og sørger for at historiefaget ikke blir kjønnsblindt, sier Hilde Sandvik, professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Kvinnehistorisk materiale er viktig, ikke bare for å forstå hvem vi er, men også for å forstå i hvilken retning samfunnet utvikler seg, skriver Linda Marie Rustad.

Bak «ukjent fotograf» i arkivet skjuler det seg ofte en kvinne. To fotoarkivarer har gravd frem historien om Sissel Lie og gjort fotosamlingen hennes tilgjengelig.

Dagens abortlov ble sakte kjempet frem i løpet av 1900-tallet og har vært lik i 40 år. Debatter om kvinners rett til selvbestemmelse er et spørsmål om tillit til deres moral, mener forskere.

Kvinnemuseet har fått midler av Kulturrådet til å rette søkelyset mot kvinners plass i norske museer. – Museene har høy tillit i samfunnet og derfor et særlig ansvar for å representere menn og kvinner på en likeverdig måte, sier prosjektleder i Anno museum, Mona Pedersen.

– Det som ble skrevet om Hannah Ryggen på åtti- og nittitallet står ikke i forhold til kunstnerskapets kvalitet og betydningen i samtiden, mener kunsthistoriker Marit Paasche.

Nyoppdagede fortellinger om mensen fra kvinner på 1900-tallet viser at det fortsatt er noe å lære om det vi helst ikke snakker om.

«Sundhetslære for unge kvinder» var ei opplysningsbok som endeleg tok jenter på alvor. Øystein Skundberg ved OsloMet har analysert boka skrive av den kristne pedagogen Kristiane Skjerve i 1916.