Samfunnet, diagnoser, lovverk og media har bidratt til å forme transpersoners historie i Norge, skriver Emilie Lekve. 

Pensumlister og undervisningsbehov har i stor grad formet det vi oppfatter som filosofiens historie. Spørsmålet er om vi skal «fryse» disse, eller «åpne» dem for nye perspektiver og nye generasjoner, skriver Ingeborg Owesen.

På Oslo Museum lærer elever om hvordan kjønn og mangfold har preget byens historie. Camillas mystiske lorgnett har gitt utstillingen nye perspektiver.

I 1968 ble puppen politisk. Hvordan ble amming del av en feministisk bevegelse? Det er tema i en ny podkastepisode av Kjønnsavdelingen: Kvinner som forandret Norge. 

Magnus Lagabøtes landslov ga kvinner både rettigheter og straff. Det var praktisk vanskelig å begrense alle muligheter for kvinner, mener historiker Randi Bjørshol Wærdahl.

Før velferdsstaten vokste frem, sørget borgerlige kvinner for livsnødvendige velferdstjenester i mange lokalsamfunn. Hilde Gunn Slottemo har skrevet om hvordan veldedige organisasjoner drevet av kvinner sørget for sykestell og folkehelse på begynnelsen av 1900-tallet.

Et nytt prosjekt i Kvinnemuseets samling har gjort kvinners historier mer tilgjengelige og gjenstandene mer aktuelle.

‒ Jeg har skrevet en bok som jeg selv skulle ønske fantes på biblioteket da jeg var ung student, sier Ingeborg Owesen. Både hun og Kristin Gjesdal er aktuelle med hver sin bok om kvinnelige filosofer.

Ny podkastepisode: Katti Anker Møller ble en av de fremste målbærerne for seksualreform, fri abort og de såkalt uekte barna i Norge. I 2024 er det hundre år siden det første mødrehygienekontoret åpnet dørene. Men selv om hun var kontroversiell i sin tid var hun ikke alene.

Elsk meg, still ikke spørsmål, sier ridder Blåskjegg – kvinnemorderen – til sin nye brud. Hva skjer når hun gjør det likevel? Eventyret som først ble nedtegnet som en advarsel mot nysgjerrige kvinner, lever videre i feministisk litteratur, fra 1800-tallets gotiske romaner til vår tid.