– Håndboka retter seg mot de ansatte og har som mål å bedre kjønnsbalansen i museets samlinger, ustillinger og formidling, forteller Thea Aarbakke.

Stigmatiseringen av «tyskerjenter» under og etter krigen er et symptom på en dobbeltmoral med lange historiske røtter i Norge, mener Knut Erich Papendorf.

Birgitta hadde en betydelig stemme i Europa og var den største kvinnelige forfatteren i senmiddelalderen, forteller Unn Falkeid.

Kjønnsforskjellene toppet seg på 50-tallet, mens på 60-tallet begynte kvinner å kreve reell likestilling med menn. Det skriver Hilde Gunn Slottemo om i en ny bok om Norge på 1900-tallet.

Denne uken åpner Kvinnemuseet abortutstillingen HYSJ!. Målet er å skape rom for å snakke om et fortsatt skambelagt tema.

Filosofi er mer enn bare etikk, vitenskapsfilosofi og logikk, det er også feminisme, mener Ingeborg W. Owesen. Hun har nylig skrevet bok om feminismens filosofiske historie.

Anna Tumarkin knuste den akademiske filosofiens glasstak, skriver Kristin Gjesdal.

Gerda Walther er det sosiale fellesskapets filosof, skriver Kristin Gjesdal.

Edith Steins empatibegrep er blitt gjenstand for økende interesse, skriver Kristin Gjesdal.

Rosa Luxemburgs politiske filosofi er på parti med menneskeligheten, skriver Kristin Gjesdal.