Forskerne er enige om at helseforskning blir bedre med kjønnsperspektiver. Men trenger vi egentlig en egen kvinnehelsestrategi?

– Mange mannlige partnere til kvinner med vulvodyni har dårlig samvittighet og føler seg som overgripere, sier psykolog og forsker Linn Myrtveit-Stensrud. 

I 1968 ble puppen politisk. Hvordan ble amming del av en feministisk bevegelse? Det er tema i en ny podkastepisode av Kjønnsavdelingen: Kvinner som forandret Norge. 

– Mange kvinner går med plager i flere år før de oppdager at det er knyttet til omskjæring, sier Ragnhild Elise Brinchmann Johansen ved Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Vulvodyni rammer mellom ti til femten prosent av alle kvinner globalt. Kan hypnose ha effekt i behandling av smerte ved vulvodyni? Det utforsket Charlotte Lilleeng i sin masteroppgave.

Kvinner må ses på som mer enn individer om vi skal forstå kjønnsforskjellen i sykefravær. I tillegg må forskningen ta i bruk kvalitative tilnærminger for å gjøre dypdykk i folks liv, mener forskere.   

En mindre inngripende form for omskjæring blir mer vanlig blant norsk-somaliere. Men kvinnene har svært ulike oppfatninger av hva det innebærer.

Når abortmotstandere i Serbia og Norge snakker om abort, trumfer det ufødte livet kvinnens verdi, ifølge forsker og feminist Tamara Ivančević.

Flere kvinner enn menn sliter med søvnforstyrrelser som insomni. Dette viser en ny studie som har kartlagt nordmenns søvnvaner.

I artikkelen fra Kildens nyhetsmagasin hevdes det at Kvinnehelseutvalget har fokusert mindre på forskning, enn tidligere utvalg som har utredet kvinners helse. Dette er en påstand uten hold, skriver Christine Meyer i sitt tilsvar til artikkelen.