Gutter og jenter på TikTok bruker appen på kreative, men samtidig svært kjønnede måter, skriver Mari Gunnman Furunes i masterbloggen.

Konkurransen på det populære nettstedet var knallhard. I begynnelsen tjente kvinnene godt på innholdet sitt, men så dabbet inntektene av, skriver Astrid Rokstad i masterbloggen.

Irrasjonelle, følelsesstyrte og psykisk syke. Slik ble mange av de kvinnelige gjerningspersonene fremstilt i true crime, sier Frida Tollås, som har skrevet masteroppgave om temaet. 

Ordet «utlending» har blitt en samlende identitetsmarkør blant minoritetsungdom på østkanten i Oslo. Samhold og inkludering, men også ekskludering, hverdagsrasisme og stigmatisering er stikkord for Sara Myhr Sönmez' masteroppgave.

Dersom en afghansk kvinne tråkker på ei klasebombe, får hun dårligere medisinsk hjelp enn om hun hadde vært mann, skriver Linn Gløtta Bogerud. Hun har skrevet masteroppgave om den historiske og kulturelle bakgrunnen til kjønnet vold i Afghanistan. 

De ulike europeiske landene regulerer tilgangen til abort med ulik grad av strenghet: Mens abort inntil uke 12 er tillatt i land som Norge, Tyskland og Italia, er abort i Polen, Malta, Andorra, Vatikanet, og Liechtenstein ulovlig eller svært strengt regulert, skriver Eli Baltzersen i sitt blogginnlegg

Prisen for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv levert ved Universitetet i Oslo i 2022, gikk til Sandra Hansen.

Polske menn i Norge trekkes mellom norske og polske maskulinitetsidealer, skriver Kelly Fisher. I sin masteroppgave har han undersøkt stereotypier disse mennene møter i Norge, som at alle jobber i byggebransjen.

Abort handler om mer enn svangerskapsavbrudd. Det omhandler reproduksjon, reproduktive beslutninger, kvinnehelse, kvinnekropp og kvinnesak, skriver Tilla Solli i sitt blogginnlegg.

Vi vet mye om kjønn og akademia, både som arbeidsplass og innen kjønnsdelte utdanningsvalg. Men hva tenker studentene på kjønnsdelte fag om dette, spør Maren Teresie Garmann Launes. Hun har skrevet første innlegg i Kildens masterblogg.