På 1700-tallet hadde kvinner små muligheter til å uttale seg i det offentlige rom. Men som potensielle mødre kunne de kreve legitimitet på ett område: oppdragelse.
Når moldovske mødrer forsvinn til utlandet etter arbeid, må andre trå til. Eit feltarbeid i Moldova fekk professor Elisabeth L'orange Fürst til å reflektere over korleis vi ser på mor og far her i landet, samanlikna med ein tidlegare sovjetstat.
En dramatisk økning i kvinners yrkesaktivitet til tross: Dagens unge kvinner får omtrent like mange barn som mødrene sine. Karrierekvinnen som velger bort barn eller utsetter barnefødsler til de er 40, er en mediemyte mer enn en utbredt realitet, ifølge SSB-forskerne Trude Lappegård og Turid Noack.
I tiden etter andre verdenskrig ble det adoptert bort flere norske barn en noen gang før eller siden. Kvinner som ble gravide utenfor ekteskap ble sviktet av barnefedre, egne foreldre og av det offentlige.
Å realisere seg selv står fortsatt i motsetning til å være en ideell mor, skal vi dømme etter nyere norsk litteratur. Litteraturviter Line Fallan Sørensen har undersøkt hvordan moderskap framstilles i to familieromaner fra 2000.
Moderskapet står sentralt i flere av Sigrid Undsets romaner. Og i essaysamlingen Et kvinnesynspunkt understreker Undset kvinnens rolle som husmor, kone og mor. Dette gjorde henne lite populær blant datidens kvinnesakskvinner. Hun står neppe på topp-ti-lista til dagens feminister heller. Undset diskuterer med moderskap et begrep som fortsatt er vanskelig for feminister, mener Christine Hamm.
Stemoren finnes i eventyrene. Og hun er ikke den gode fe. Hun er den onde kraften som ikke kan tåle at Snehvit er vakrere enn henne, som ikke vil la Askepott gå på ball – og som setter Hans og Grete ut i skogen. Stemødre finnes i virkeligheten også. Hvordan er hennes identitet og handlingsrom? Og hvorfor er hun så usynlig i det norske bildet av familien? Ann Vølstad har skrevet hovedoppgave i sosiologi:’Stemor, jeg?’ – stemødres identitet og handlingsrom, og vunnet pris for arbeidet sitt.
