I fjor ga han ut en bok om queerforskning. Nå forkynner Jan Wickman queerteoriens død – og mulige oppstandelse.

Når Gro Hagemann ser på historia, ser ho meir enn kongar og krigar. Ho har skrive om husarbeid, kjøken og organisering av arbeidarkvinner.

Ei bok, utstilt i universitetsbokhandelen i Lund, vart starten på forskarkarrieren til sosiologiprofessor Karin Widerberg.

Senterleder og litteraturprofessor Ellen Mortensen går sine egne veier. Likevel befinner hun seg stort sett midt i en menneskemengde.

På syttitallet var det nesten utenkelig at noen var samboere istedenfor å gifte seg, men Turid Noack begynte å telle dem allerede da.

Å være eneste mann blant kvinneforskere har aldri vært problematisk for Knut H. Sørensen. Han har større problemer med kjønnsforskeres snakk om «kvinner» og «menn». Og for øvrig mener han at Nobelprisen bør legges ned.

Kolleger omtaler henne som en av verdens viktigste forskere på sitt felt. Så hvorfor driver hun og språkvasker engelske tekster på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i Oslo?

Det fanst fleire måtar å leva eit kvinneliv på enn å bli gift, også på 1800-talet. Og eit annleis liv var ikkje alltid eit liv i forsaking og einsemd. Det viser kunsthistorikar Jorunn Veiteberg i den nye biografien sin om Ambrosia Tønnesen.

Blikket, rommet og kroppen. Tre viktige ledetråder, ikke bare i kunsthistorikeren Anne Wichstrøms arbeid med kvinnelige kunstnere fra 1850 og fram til 1900, men også i hennes eget liv.

Hun har i alle år kjempet for kvinnene aller nederst, de som trøster og bærer. Yrkeskarriere er ikke alt, mener hun. Men selv er professor Kari Wærness fortsatt i full jobb, fylte sytti år til tross.