Menns skrøpelige ego må respekteres, og kvinners behov for å elskes og beskyttes må ivaretas. Derfor blir det feil å tukle med en ekteskapsordning som har fungert i årtusener. Det hevder den konservative evangeliske familieeksperten James Dobson, en mann som har hatt stor påvirkningskraft på ytterste høyre fløy i USA.

– Jussen gir verken noen klare tillatelser eller forbud mot politihijab, sier Vibeke Blaker Strand, som har skrevet doktoravhandling om religion og diskrimineringsvern. Til syvende og sist er det et spørsmål om hvilke hensyn man legger størst vekt på.

Tillater Koranen menn å slå kvinner? Og blir kvinnen frelst først gjennom barnefødsel, slik det står i Bibelen? Hvordan kristne og muslimske kvinner tolker sine kanoniske skrifters kvinnesyn er temaet for Anne Hege Grungs ferske doktoravhandling.

Står det virkelig i Bibelen at kjønnsnøytral ekteskapslov er i strid med Guds ord? Forskere midt i «Bibelbeltet» vil nå undersøke saken. 

Læstadianske jenter som kler seg usømmelig «egger kjødet», ifølge læren. Det kan føre både dem og gutta ut i fortapelsen. Med skjørtelengden kommuniserer jentene tilhørighet og avstand til menigheten, ifølge religionsviter Torjer Olsen.

«Hvem koker kaffen og hvem forkynner ordet?» Det er tittelen på prosjektet til doktorgradsstipendiat Ottar M. Michaelsen. Han forsker på likestilling i menigheter på Sørlandet, og undersøker om maktstrukturene i kristenlivet endrer seg i takt med at samfunnet ellers blir mer likestilt.

– Hijabdebatten kan tyde på at seksualitet oppfattes som vår tids sentrale likestillingsspørsmål, mens økonomi tillegges mindre betydning. Det sier Berit Gullikstad, som har analysert den store norske mediedebatten i kjølvannet av Frankrikes hijabforbud i 2003/2004.

– Det er klart det er en motsetning mellom det muslimske sløret og vestlig feminisme. Jeg forstår godt at mange føler seg truet. Men fordømmelse og konfrontasjon er en linje som er dømt til å tape, spår den tyrkiske sosiologen Nilüfer Göle. 

– Hijab berører maktspørsmål, men ofte på andre måter enn vi tror. Det sier antropologen Kristin Engh Førde som har forsket på unge Oslojenters bruk av hijab. Hun mener det religiøse sløret får for stor plass i offentlig debatt, og setter spørsmålstegn ved om fokuset bidrar til å gjøre muslimske jenter friere.