Ingen av mødrene i studien til Monica Bjerklund ønskte å kalle donorane for far til sine barn. Dette må barnehagane vere oppmerksame på, seier Monica Bjerklund ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.

Nyoppdagede fortellinger om mensen fra kvinner på 1900-tallet viser at det fortsatt er noe å lære om det vi helst ikke snakker om.

«Sundhetslære for unge kvinder» var ei opplysningsbok som endeleg tok jenter på alvor. Øystein Skundberg ved OsloMet har analysert boka skrive av den kristne pedagogen Kristiane Skjerve i 1916. 

Tidsskrift for kjønnsforskning har fått et samfunnsengasjert redaktørpar. Beret Bråten og Mari Teigen ser frem til å være med på å påvirke forskningen på og debatten om kjønn.

Erika Kvistad vant prisen «Årets artikkel» i Tidsskrift for kjønnsforskning. Hun har sammenliknet to fiktive fortellinger om kinky sex.

– SKAM betydde mykje for identitetsbygginga til skeive ungdommar, men eit homotolerant samfunn aksepterer ikkje nødvendigvis økt kjønnsmangfald, seier Stine H. Bang Svendsen. 

Inntektsgapet mellom kvinnelige og mannlige kunstnere er større enn i samfunnet for øvrig. Årsakene er sammensatte, men valg av kunstneryrke og arbeidstid peker seg ut i ny norsk studie.

Louise Labé var en av få kvinnelige forfattere i renessansen, og kjempet for kvinners rett til å skrive. Per Esben Myren-Svelstads artikkel om Labé ble kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning for 2016.

Tidsskrift for kjønnsforskning er 40 år. Kjønnsforskerne feiret med prisutdelinger til de beste artiklene fra hvert av de fem siste tiårene.

– Tjukkheten er et symptom på at noe har gått galt, og gjemmer sånn sett på en hemmelighet. Det sier Camilla Bruun Eriksen, som har forsket på framstillingen av tjukke kropper i populærkulturen.