Alle utdanningsinstitusjonene sier at de er opptatt av kjønnsbalanse, men det er litt uklart hvor viktig enkelte profesjonsstudier egentlig synes det er, mener forsker Jan Messel fra OsloMet.

Vi ønskjer å få fleire jenter til teknologifag, men korleis får ein dei dit, spør Hilde G. Corneliussen.

Den kvinnelige omsorgsrollen dominerer i sykepleieutdanningen. Det kan fremmedgjøre mannlige studenter, mener Marianne Inez Lien.

Mange menn på kvinnedominerte profesjonsstudier faller fra. Men menn som er i midten av tjueåra eller eldre da de begynte studiet, fullfører oftere.

Professor Hilde G. Corneliussen mener det slett ikke er et paradoks at kvinner i Norge ikke velger IKT-fag, men at de som burde støttet dem ikke har stilt opp.

Er undervisning i kjønn og kvinnehelse noe som overlates til den enkelte institusjon, og til den enkelte foreleser? Kartleggingen «Kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger» kan tyde på det, skriver Linda Marie Rustad.

Kvinner og menn er mer tilbøyelige til å velge utradisjonell utdanning for å klatre på samfunnsstigen eller beholde sin posisjon, mener forsker.

Uavhengig av utdanning får guttene mer lønn, oftere fulltid og oftere fast jobb, sier forskere. De ønsker å nyansere debatten om kjønn i skolen.

Gutter har et større aktivitetsbehov som ikke matcher skolens krav om stillesitting, konsentrasjon og selvregulering. Derfor vil jentene ofte komme bedre ut enn guttene, mener forsker.

Mandag presenterte Stoltenbergutvalget 63 forslag til tiltak mot kjønnsforskjeller i skole og høyere utdanning. Forskjellene handler om gutters modning, men også om motivasjon, sier forskere.