– Selv om den likestilte mannen er norm, forsvinner ikke menns vold mot kvinner. Den bare usynliggjøres, og utdefinerer voldelige menn, sier mannsforsker Lucas Gottzén.
Hvordan opplever voldsutsatte kvinner å gå gjennom strafferettsprosessen? Og hva skjer når de vinner en sak? Det har Yngvil Grøvdal undersøkt i sin doktoravhandling om mishandlede kvinners møte med rettsapparatet.
Vold er verken et kvinneproblem eller et mannsproblem. Det er et menneskeproblem, ifølge professor Tove Ingebjørg Fjell. Hun forsker på menn som blir slått av partneren sin.
Hvordan kan kjønnsnøytrale krisesentre være urettferdige? Handler ikke likestilling om å behandle alle likt? Det er ett av spørsmålene som diskuteres i en ny bok om rettferdighet.
Helsevesen, politi og rettsvesen i Russland har ofte liten forståelse for at kvinner må beskyttes mot vold også i familien. Men krisesentrene i landet har blitt svært dyktige på å manøvrere i systemet for å hjelpe utsatte kvinner, sier statsviter Kirsti Stuvøy.
Vold fra partner varer lenger dersom paret har barn, og volden fortsetter også etter at forholdet er brutt. Barn tar mer skade av å være vitne til vold mellom foreldre enn man tidligere har trodd.
Helsevesenet må gjøre mer for å avdekke vold i nære relasjoner. Men det er ikke bare å spørre pasientene om dette. Man må ha en plan for hva som skal skje hvis svaret er ja, sier dr. polit. og sykepleier Kjersti Alsaker.
Boka "La de små barn komme til meg. Barns erfaringer med seksuelle og rituelle overgrep" fikk en sentral plass i debatten om granskingen av professor Eva Lundgrens forskning. Spørsmålet var blant annet om barna og ungdommenes fortellinger om overgrep var "sanne".
