Måten vi forstår vold mot kvinner på har endret seg. Før var volden et likestillingsproblem, i dag forklares den individuelt, ifølge forsker Linda Sjåfjell.
Nesten halvparten av de samiske kvinnene rapporterer om emosjonell, fysisk eller seksuell vold i barndommen, forteller Astrid Eriksen. Hun har sett på sammenhengen mellom vold i barndommen og helseproblemer i voksen alder.
Personer med samisk bakgrunn som opplever vold i nære relasjoner, søker i mindre grad enn andre nordmenn hjelp fra det offentlige. En ny rapport har sett på hva som kan gjøres.
Unge jenter med voldserfaringer kan være vanskelige å fange opp. I spørrespaltene på internett forsøker de å sette ord på hva som foregår i forholdet de er i.
Forskning viser at samiske kvinner er mer utsatt for vold enn norske kvinner. For å forebygge dette må man forstå samiske fortellinger, skriver Britt Kramvig.
– Jenters vold blir ofte bagatellisert, i mediene og i hjelpeapparatet. Men voldelige jenter trenger hjelp og grensesetting like mye som voldelige gutter. Det sier Ann-Cathrin Faldet, som skriver doktorgrad om jenter, vennskap og vold.
En titt på de gamle romernes familiedrap kan kaste lys over dagens debatt om æresdrap. Fenomenet er på ingen måte nytt i europeisk sammenheng, skriver historiker Jan Frode Hatlen i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.
På puben, i skolegården eller på idrettsarenaen. Det er typiske steder der menn og gutter kan bli utsatt for vold. Men noen voldshandlinger blir usynlige, for ikke alle slag og trusler teller.
