Alle utdanningsinstitusjonene sier at de er opptatt av kjønnsbalanse, men det er litt uklart hvor viktig enkelte profesjonsstudier egentlig synes det er, mener forsker Jan Messel fra OsloMet.
Alle fag trenger kritikk, både innenfra og i media. Men blir den usaklig og personlig kan det true ytringsrommet innad i akademia, mener svensk kjønnsforsker.
Ei ny kartlegging viser fram trendar og behov i norsk forsking på likestilling og mangfald. – Det er ikkje gitt at tiltak som fungerer for kjønnsbalanse, også fungerer for mangfald, seier forskar.
Forskere frykter særlig kritikk fra kolleger og overordnete innenfor samme fagfelt, sier sosiolog Marte Mangset. I en ny bok har hun sett på hva som kan hindre forskere fra å uttale seg i media.
Selv om det kommer flere kvinnelige forskere fra utlandet enn før, er det ofte vanskeligere for kvinner å flytte med seg familien til Norge, mener forsker Ingvild Reymert.
For å skape kjønnsbalanse i IKT-studier har det vært viktig med offensive og kostbare tiltak over tid. Det viser forskere ved NTNU i en nylig publisert artikkel.
Kvinner blir oftere faglig nedvurdert, savner rollemodeller, mangler nettverk og har større omsorgsbyrde enn mannlige akademikere. Én av tre som opplever slike problemer er menn, men dette er lite forsket på, ifølge Lotta Snickare.
Korleis sikre seg den beste kandidaten til eit professorat, og samstundes sikre kjønnsbalanse og mangfald? Ein ny studie viser korleis dei som tilset akademikarar i toppstillingar strevar med ulike forventingar.
Mer enn en av tre innvandrings- og kjønnsforskere har opplevd ubehagelige kommentarer knyttet til forskningen sin. Rundt ti prosent har mottatt trusler. Hva får det å si for forskningen?
