Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved UiO har deltatt i samarbeidet om Bærekrafthuset på Blindern, men har nå tatt en pause fra prosessen. Grunnen er at STK ville blitt oppløst som en faglig enhet, forteller senterleder Inger Skjelsbæk.
Ved UiT er kjønnsforskerne slått sammen med filosofene, mens på UiO skal de muligens inn i nytt bærekrafthus. Men er det til beste for utdanningen og forskningen?
I de siste årene har klima og kjønn kommet på den nordiske agendaen. Derfor er det oppsiktsvekkende at Forskningsrådet utelukker kjønn i ny klimautlysning, mener Helga Eggebø.
Det forskes mest på etnisk diskriminering, men lite på diskriminering på LHBTIQ, religion og livssyn. Det viser en kunnskapsoversikt over forskning på diskriminering i Norge og Norden de siste ti årene.
Mindre veiing og måling av forskernes produksjon og mer mangfold. Det ønsker Rebecca Lund, postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.
Likestilling fører til bedre resultater i forskning og innovasjon. – I tillegg bør europeiske forskningsmidler øremerkes med krav om kjønnsperspektiver, mener EU-byråkrater.
Vaginale infeksjoner er den vanligste årsaken til at kvinner går til legen, men det finnes ikke gode medisiner. Gøril Eide Flaten og UiT vil forske på feltet, men får ikke finansiering. «Er det virkelig slik at kvinnespesifikke sykdommer anses som mindre viktige?» Spør Eide Flaten i dette innlegget.
Forskningsrådets Jesper Simonsen svarer lederne fra fire kjønnsforskningssentre: Snarere enn å utarbeide klare retningslinjer for hva et kjønnsperspektiv kan være, tror Forskningsrådet på mer radikalt tverrfaglig samarbeid.
