Kvinneretten har eksistert som et eget fag i 50 år. Men hva trengs for å sikre at faget blir prioritert og finansiert på en solid måte over tid, spør Anne Hellum og May-Len Skilbrei i denne kronikken.

Jenter får jevnt over bedre karakterer i standpunkt enn gutter, mens på eksamen er kjønnsforskjellene marginale. For å unngå dette bør man anonymisere tentamen og heldagsprøver, skriver professor Rune Johan Krumsvik og Marius Ole Johansen.

Formidling av forskning er viktigere enn noensinne. Men vi må snakke om premissene for å formidle den, skriver Siri Øyslebø Sørensen.

Akademisk uenighet og kritisk debatt er uunnværlige aspekter ved kunnskapsproduksjon. Men når kritikken rettes mot personen heller enn forskningen, har man gått over streken, skriver Hande Eslen-Ziya. 

Vi må kjempe for grunnforskningen, faglig mangfold og demokrati i akademia. I denne kampen kan sentrene for kjønnsforskning ta et særlig ansvar, skriver Rebecca Lund.

Vi bør ikke bli for trygge på at våre samfunn er vaksinert mot russisk påvirkning, og vi bør være særlig på vakt når debatten går om LHBTI, skriver kronikkforfatterne.

Kjønnsforskningen som felt består av både brede og smale studier, emner og temaer. Selv om ikke alt er like relevant for alle, er det kritisk om denne kunnskapen skulle forsvinne, skriver forfatterne av denne kronikken. 

Samfunnet, ytringsfriheten og forskningen er under press. Majoriteten kan ikke være taus når minoriteter og mangfoldet trues, skriver Torjer A. Olsen i denne kronikken.

Vi må ta vare på våre ansatte og støtte dem, slik at ytringsrommet ikke innsnevres. Det innebærer også at vi som ledere selv må tåle kritikk, skriver Ragnhild Hennum i denne kronikken.

Filosofisk institutt ønsker å tilby en meningsfylt og menneskelig utdanning i KI-alderen, der individet står i sentrum. En slik tilnærming harmonerer godt med feministisk pedagogikk, skriver Melina Duarte, instituttleder ved UiT.