Hvorfor skal vi tilbake til et evig mantra om at kvinner, likestilling og feminisme har skylden for at menn faller utenfor? Øystein Gullvåg Holter mener den kjente psykologiprofessoren Jordan Petersons analyse av likestilling i Norge er for dårlig.

Hvis vi skal oppnå FNs mål om full likestilling innen 2030, må det skje en kvinnerevolusjon innenfor datainnsamling og forskning, skriver Gro Lindstad.

Anne Lorentzen og hennes forskning på kjønn i musikkbransjen ble en forløsende faktor for mitt første bokprosjekt om kvinnelige artister, skriver Marta Breen.

Kvinnefrigjøringskampen var en protest både mot et undertrykkende samfunn og mannsdominerte radikale bevegelser, skriver historiker Trine Rogg Korsvik.

Kjønnsforskningen har vist oss at innvandrerjenter og -kvinner møter andre barrierer på vei mot en fullverdig inkludering i arbeids- og samfunnslivet enn det gutter og menn gjør. Kunnskapen er helt avgjørende for at IMDi skal kunne utvikle målrettede og effektive tiltak, skriver Libe Rieber-Mohn.

Kjønnsforskningen har hatt stor betydning for norsk likestillingspolitikk. Tredeling av foreldrepermisjonen og flere kvinner i heltidsstillinger er eksempler på dette, skriver Synnøve Konglevoll.

Den nye diagnosen kjønnsinkongruens er en anerkjennelse av transpersoners rett til selv å bestemme hvem de vil være, skriver legene Anne Kveim Lie og Ketil Slagstad.

Tradisjonell medisinsk forskning bruker fortsatt mannen som norm for forskning, diagnostikk og behandling. Derfor trenger vi Kvinnehelseportalen.no, som kan samle og formidle kunnskap og forskning om kvinners helse, skriver Grete Herlofson.

– Jeg ønsker meg kjønns- og likestillingsforskning på politisk økonomi og kjønnsforskjeller ut ifra et interseksjonelt perspektiv, skriver Sindre Bangstad.

Forskning og kunnskap er viktig for likestilling og kvinnefrigjøring, men det er ikke nok. Flere forskere må delta i samfunnsdebatten, skriver Kaia Storvik.