Hvert år kommer oppimot 1200 norske engelskstudenter til Det norske studiesenteret tilknyttet University of York. – Å bo i York er både lærerikt og utfordrende, sier direktør Anka Ryall.
Ved årsskiftet blei NIKK - Nordisk institutt for kunnskap om kjønn avvikla som institusjon. Kva formar for samarbeid skal den nordiske kjønnsforskinga satse på no? Og kven skal få ansvaret for å sameine kjønnsforskingsfeltet i Norden?
Litteraturstudent Lene Renneflott ble årets vinner av prisen for fremragende bidrag til kjønnsforskningen ved Universitetet i Oslo. Hennes masteroppgave tar for seg romanen Middlesex, som handler om intersex-personen Cal.
I fire år har Beatrice Halsaa vært faglig leder for over femti forskere fra over ti europeiske land. Prosjektet fikk nettopp toppkarakter av EUs uavhengige evalueringsutvalg. Den første bommerten hun gjorde var å glemme å dobbeltsjekke om EU ville gi henne lønn for forskningsarbeidet.
Kjønnsforskningsprogrammet er lagt ned. Nå skal Forskningsrådet integrere kjønnsperspektivet i andre programmer. Dét er en krevende øvelse som fordrer kompetanse, veiledning og finansiering i alle ledd og på alle fagområder. Hvordan møter Forskningsrådet disse utfordringene?
Gulvteppebiter dandert som DNA-molekyler. En engelsk sosiolog og kunstner som synger Virvelstevet med tynn stemme og pussig aksent. En tekst om kvalmen som oppstår når man kommer hverandre for nær. Slikt får du når du fører sammen et knippe kjønnsforskere og noen kunstnere og gir dem et år på å utforske temaet intimitet.
Faggruppa kjønnsforskning nordaførr feiret nylig sitt 25-årsjubileum med to seminardager. Her fikk deltakerne høre både om gruppas historie og om pågående kjønnsforskning i nordområdene.
− Gjennom møtet med studenter fra andre deler av verden lærer vi å se oss selv i et nytt lys. Både studentene, praktikerne og vi som underviser, forandrer oss i løpet av kurset. I tillegg utfordres vestlige fagtradisjoner på en berikende måte, forteller professor Sigridur Thorgeirsdottir ved Universitetet i Island.
Er samfunnsvitarar som ikkje nyttar biologiske forklaringsmodellar i forskinga si verkeleg kunnskapslause eller til og med motstandarar av biologisk kunnskap? Det undrar kjønnsforskar Harriet Bjerrum Nielsen på, i kjølvatnet av den høgtempererte debatten omkring underhaldningsprogrammet Hjernevask i fjor vår.
