Merete Lie har i flere år samarbeidet med forskere i Kina og selv gjort feltarbeid der. Hun mener det er viktig at kjønnsforskere har et globalt utgangspunkt.
– Norsk kjønnsforskning har kommet langt og denne kompetansen bør vi bruke inn i internasjonal forskning, mener Jørgen Lorentzen. Her forteller han om sine erfaringer fra internasjonale prosjektsamarbeid.
Europeiske kjønnsforskere samler seg i en ny forening. Grunnleggerne av ATGENDER har som mål at den nye foreningen skal bli en bred og åpen sammenslutning av akademikere, byråkrater, aktivister og institusjoner.
Periferiforskning – enten det er i Nord-Norge eller land i Sør – har vært varemerket til kjønnsforskerne i Tromsø. Samtidig har de vært brobyggere mellom ulike forskningsmiljøer. Kvinnforsks første faglige leder, professor Siri Gerrard, mener at senteret derfor representerer viktige bidrag til kjønnsforskningen.
Phd-kandidat ved SKOK, Marianne Bøe, har for tredje gang vært på et lengre besøk i den kaotiske storbyen Teheran. I dette reisebrevet forteller hun blant annet om feiringen av de hellige ti dager og at byens grønne parker er blant hennes favorittsteder.
Hvordan er det å skrive søknad til EUs forskningsprogrammer? Og hva skjer når du er så heldig at du får finansiering? Tone Hellesund forteller om sine erfaringer med å skrive søknad og koordinere et prosjekt innenfor EUs 6. rammeprogram.
Hedda Høgåsen-Hallesbys «Carmens performative hevn» er kåret til Årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning. «En artikkel som fascinerer og forfører sin leser», ifølge juryen.
Som gjesteforsker ved universitetet i Cape Town rapporterer Kari Jegerstedt om gode arbeidsforhold, men også om et samfunn der de rasebaserte klasseskillene øker og der all kriminaliteten har skapt paranoide tilstander.
