Gjelder det egne regler for teorier som har definert seg som allierte med minoriteter og undertrykte? Helene Aarseth fortsetter debatten om interseksjonalitet, og svarer Lene Myong, Stine Helena Bang Svendsen og Janneke van der Ros.
Gjennom å bli bevisste på våre privilegier, som hvit, middelklasse, urban, cis og heterofile forskere kan vi få innsikt i kulturelle og strukturelle skjevfordelinger i samfunnet, skriver Janneke van der Ros.
Helene Aarseth reduserer teorier om interseksjonalitet til spørsmål om identitet, mener Lene Myong og Stine Helena Bang Svendsen. De svarer på Aarseths kronikk om «den rette lære i akademia».
Identitetsteori er blitt noe man må forholde seg til i feministisk teori, skriver Helene Aarseth. Hun mener det å fokusere på identitetsskiller ikke alltid gir økt innsikt.
«Homostudier», «pseudovitenskap» og en trussel mot samfunnet. Slik fremstilles kjønnsforskning i flere europeiske land, hvor forskningen er i ferd med å skvises ut av universitetene.
Kjønnsforskere er enige i Elisabeth Engebretsens kritikk, men mener beskrivelsen av skeive perspektiver som marginalisert er lite treffende for kjønnsstudier i Bergen.
Har du noen gang lurt på hva interseksjonalitet egentlig betyr? Eller patriarkat? Eller binære motsetninger? En norsk forskergruppe har laget ordbok over kjønnsforskningens begreper.
Med TV-serien Jævla homo! viser NRK at vi trenger kunnskap om skeive spørsmål. Her bør kjønnsforskerne komme på banen, skriver Elisabeth L. Engebretsen.
Det er stor forskjell på hvor mye midler Forskningsrådet bruker på kjønnsperspektiver i forskning på helse, og forskning innenfor innovasjon. Skyldes det mangel på relevans eller kunnskap?
