Det fanst fleire måtar å leva eit kvinneliv på enn å bli gift, også på 1800-talet. Og eit annleis liv var ikkje alltid eit liv i forsaking og einsemd. Det viser kunsthistorikar Jorunn Veiteberg i den nye biografien sin om Ambrosia Tønnesen.

Hvorfor er det ansett som viktigere å drepe fiender enn å oppdra barn? Det spørsmålet stilte filosofen «Sophia» allerede på 1700-tallet. – Feministisk filosofi oppsto ikke på 1960-tallet. Problemstillingene har en lang fagtradisjon, sier filosof Tove Pettersen.

Breie hofter gjorde kvinner ueigna til å springe langt, meinte medisinarane i mellomkrigstida. I si ferske doktoravhandling ser Kerstin Bornholdt på korleis forskarane kom fram til slike konklusjonar.

Ei bok, utstilt i universitetsbokhandelen i Lund, vart starten på forskarkarrieren til sosiologiprofessor Karin Widerberg.

1800-tallets misjonærer måtte balansere mellom de kristne dyder og den nye moderne mannsrollen. Løsningen ble å være myk overfor Gud, og sterk overfor mennesker.

Det skjedde en liten revolusjon i løpet av én generasjon: Norske kvinner gikk fra å være husmødre til å bli yrkesaktive. Dette har hatt stor betydning for norsk økonomi de siste førti årene.

Dårlig skrevet, trivielt, usannsynlig historie, søppel for umodne ungjenter. Kommentarer til moderne kioskromaner? Nei, disse bokanmeldelsene er rundt 250 år gamle. 

Om en bondejente på 1800-tallet ville vise varme følelser for en gutt, kunne hun gi ham en hjemmestrikket susp som kjærlighetsgave. Suspen er bare en av gjenstandene i en ny utstilling om kvinners levekår og rettigheter.

Camilla Collett er kjent for å ha skrevet én roman, til tross for at tyngden i forfatterskapet hennes ligger i en omfattende produksjon av essayer. Tone Selboe slår et slag for essayisten Camilla Collett i ny bok.