Om ein kjempa for kvinneleg stemmerett for 100 år sia blei ein hengt ut som hysterikar på avisframsidene. Men suffragettene visste å slå tilbake. Litteraturforskar Tone Brekke har studert den tidlege kvinnerørsla i England og USA.
1800-tallets misjonærer måtte balansere mellom de kristne dyder og den nye moderne mannsrollen. Løsningen ble å være myk overfor Gud, og sterk overfor mennesker.
Ved hjelp av tombolaer, kakelodd og foreseggjorte håndarbeid har norske kvinner levert et vesentlig bidrag til oppbyggingen av velferdsstaten. Det hevder sosiolog Bente Blanche Nicolaysen, som forsker på den merkverdige og slitesterke basaren.
Amalie Skram røkte for mye, drakk for mye, og lo for mye for det gode borgerskap. I bøkene sine beskrev hun den harde virkeligheten på en måte som man slett ikke forventet av en dame.
Kvinneforskeren Harriet Holters (1922-1997) sosiologiske kritikk av kjønnsbestemte rollekonflikter var et viktig bidrag til samfunnsforskningen. Flere av hennes perspektiver synes svært relevante den dag i dag.
Breie hofter gjorde kvinner ueigna til å springe langt, meinte medisinarane i mellomkrigstida. I si ferske doktoravhandling ser Kerstin Bornholdt på korleis forskarane kom fram til slike konklusjonar.
Hvorfor er det ansett som viktigere å drepe fiender enn å oppdra barn? Det spørsmålet stilte filosofen «Sophia» allerede på 1700-tallet. – Feministisk filosofi oppsto ikke på 1960-tallet. Problemstillingene har en lang fagtradisjon, sier filosof Tove Pettersen.
Mye tyder på at kvinnene som ble gravlagt i Osebergskipet var mektige i seg selv, ikke bare i kraft av hvem de var gift med, eller mor til, sier Marianne Moen. Hennes masteroppgave vant prisen for fremragende bidrag til kjønnsforskningen ved Universitetet i Oslo 2010.
Samfunnene som vokste fram rundt gruvedrift i nordområdene var forbeholdt unge, sterke arbeidskarer. Gruveselskapet sørget godt for arbeiderne sine, men når man ble pensjonist, måtte man flytte.
