Kvinne- og kjønnshistorie

05.03.2008

Krigsheltinner og fredsforkjempere

Fra livsfarlig motstandsarbeid og radikal kvinnekamp til barnefødsler og trangboddhet. KILDENs nye nettutstilling Uhørte stemmer gir deg uvanlige historier om vanlige kvinner – og omvendt. – Med disse fortellingene får vi dokumentert til nå ukjente sider både ved krigs- og kvinnehistorien, sier forsker Beatrice Halsaa.

11.09.2007

Rett og slett forelsket

«Prostituerte». «Svikere». «Smittefarlige». «Svakt begavede». Ifølge etterkrigstidas myter om de såkalte tyskertøsene var de moralsk korrupte og lavtstående mennesker. Historiker Terje A. Pedersen tror de fleste av dem ganske enkelt fant kjærligheten.

04.07.2007

Ida Blom: Pasjonert pioner

– Vi har i altfor liten grad spurt oss hva det har betydd å være mann opp igjennom historien. Det må vi finne ut av! Norges første og mest kjente kvinnehistoriker er klar for nye utfordringer. Og hun gir seg ikke før noen sier «Gabrielsen».

05.06.2007

Hysterisk protest

1800-tallets hysterikere var ikke bare seksuelt frustrerte borgerfruer. Også menn og underklassens kvinner ble rammet. Hysteriet kan forstås som et opprør mot marginalisering, sier Hilde Bondevik, som har jaktet på hysteri i medisinske fagbøker, sykejournaler og samtidas skjønnlitteratur.

20.03.2007

Lokalt konstruerte kjønn

Hvordan skrive om kjønn i lokalhistorisk sammenheng? Det var et av spørsmålene da Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening inviterte til kurs for sine medlemmer.

22.12.2006

Samfunnsbyggerne

Ettertiden har ofte avfeid dem som strikkende og sladrende borgerfruer. Men kvinneforeningenes frivillige innsats spilte en avgjørende rolle for oppbyggingen av den moderne velferdsstaten, hevder forskerne Torunn Hamran og Ingunn Elstad.

31.07.2006

Damene tar ballen

Kvinnefotballen har gjennomgått en revolusjon. Når begynte det og hvor vil revolusjonen ende? KILDEN har sett på historien og fremtiden for norsk kvinnefotball.

05.04.2006

Et stykke norgeshistorie

Fra utdanning som eksklusivt gode for noen få, til plikt for alle. Fra å knapt kunne si «jeg vil», til selvrealisering som ideal. Fra frykt for lettsindighet, til å selv avgjøre når og med hvem man vil ha sex. Harriet Bjerrum Nielsen og Monica Rudberg har intervjuet tre generasjoner norske kvinner.

29.03.2006

Ut og søke tjeneste

Tjenestetida representerte også en mulighet til å finne ektefelle. Det var en anledning til å treffe andre unge og bli kjent med en passende gutt, forteller Kari Telste. Sammen med Sølvi Sogner har hun samlet norske tjenestejenters historie mellom stive permer.

06.03.2006

Husarbeidets politikk

Kvinnelig produksjon og det moderne husarbeidet er en sentral del av moderniseringen og velferdsstaten. Gro Hagemann forsker på hvordan historiske og politiske endringer har formet husmorrollen gjennom 1900-tallet.

Pensjonister uønsket

Samfunnene som vokste fram rundt gruvedrift i nordområdene var forbeholdt unge, sterke arbeidskarer. Gruveselskapet sørget godt for arbeiderne sine, men når man ble pensjonist, måtte man flytte.

Store gutter gråter ikke

Svenskenes nasjonsbygger Gustav Vasa tok gjerne til tårene for å få viljen sin i Riksdagen, og menn som ikke gråt når andre gjorde det ble i tidligere tider sett som suspekte. Hva har skjedd med mannens tårekanaler siden den gang?

Gode nordmenn - og de andre

Kan man fortelle nasjonens historie uten at noen faller utenfor det nasjonale «vi»? I den norske fortellingen om 2. verdenskrig havner blant annet kvinner, jøder og kommunister på utsiden.

Samfunnsdebattens vertinner

Salongene i 1700-tallets Paris var møteplass for intellektuelle og samfunnsinteresserte. Her diskuterte man blant annet menneskerettigheter, slaveri og kongelig enevelde. Salongvertinnene var kvinner som fikk stor innflytelse på samfunnsdebatten.

100 år med kvinnedag

Siden 1910 har stadig nye generasjoner feminister fylt den internasjonale kvinnedagen med nytt innhold i nye former. En stolt tradisjon lever i beste velgående på sin hundreårsdag.

Mordet som innledet middelalderen

Trodde du kvinner alltid har vært mangelvare i matematikken? Helt feil. Møt for eksempel Hypatia av Aleksandria, som måtte dø for sin kjærlighet til matematikken og filosofien.

Seriemorder i sannhetsmaskinen

Både Michel Foucault og Camille Paglia sto i kulissene da Anne Lorentzen satte opp forestilling om Belle Gunnes, seriemordersken fra Selbu. – Målet mitt er å gjøre folk nysgjerrige på hele problematikken rundt «sannhet», sier sosiologen og kjønnsforskeren.

Ingen selskapsklubb

I 1974 viste en undersøkelse at mannlige journalister tjente mer enn sine kvinnelige kollegaer, bare fordi de var menn. Det ble startskuddet til Engebret-bevegelsen, et innflytelsesrikt nettverk av kvinnelige journalister.

Æresdrap, en europeisk tradisjon?

En titt på de gamle romernes familiedrap kan kaste lys over dagens debatt om æresdrap. Fenomenet er på ingen måte nytt i europeisk sammenheng, skriver historiker Jan Frode Hatlen i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.

Det litterære kjønnsklisteret

Inderlig. Intim. Privat. Hvorfor brukes slike merkelapper alltid på Hanne Ørstavik og aldri på Jon Fosse? Og hvorfor er det så klamt å bli stemplet som «kvinnelig forfatter»?

Abonner på Kvinne- og kjønnshistorie