Svenskenes nasjonsbygger Gustav Vasa tok gjerne til tårene for å få viljen sin i Riksdagen, og menn som ikke gråt når andre gjorde det ble i tidligere tider sett som suspekte. Hva har skjedd med mannens tårekanaler siden den gang?
I 1959 bestemte Stortinget at det skulle være slutt på at kvinner ble lønnet etter lavere tariffer enn menn. Arbeidsgiverforeningen sørget da bevisst og kynisk for at kvinnedominerte yrker ble lavlønnsyrker. LOs største svik i likelønnssaken er at de godtok dette, sier professor Inger Bjørnhaug.
Kan man fortelle nasjonens historie uten at noen faller utenfor det nasjonale «vi»? I den norske fortellingen om 2. verdenskrig havner blant annet kvinner, jøder og kommunister på utsiden.
Salongene i 1700-tallets Paris var møteplass for intellektuelle og samfunnsinteresserte. Her diskuterte man blant annet menneskerettigheter, slaveri og kongelig enevelde. Salongvertinnene var kvinner som fikk stor innflytelse på samfunnsdebatten.
Siden 1910 har stadig nye generasjoner feminister fylt den internasjonale kvinnedagen med nytt innhold i nye former. En stolt tradisjon lever i beste velgående på sin hundreårsdag.
Trodde du kvinner alltid har vært mangelvare i matematikken? Helt feil. Møt for eksempel Hypatia av Aleksandria, som måtte dø for sin kjærlighet til matematikken og filosofien.
Det fanst fleire måtar å leva eit kvinneliv på enn å bli gift, også på 1800-talet. Og eit annleis liv var ikkje alltid eit liv i forsaking og einsemd. Det viser kunsthistorikar Jorunn Veiteberg i den nye biografien sin om Ambrosia Tønnesen.
Både Michel Foucault og Camille Paglia sto i kulissene da Anne Lorentzen satte opp forestilling om Belle Gunnes, seriemordersken fra Selbu. – Målet mitt er å gjøre folk nysgjerrige på hele problematikken rundt «sannhet», sier sosiologen og kjønnsforskeren.
I 1974 viste en undersøkelse at mannlige journalister tjente mer enn sine kvinnelige kollegaer, bare fordi de var menn. Det ble startskuddet til Engebret-bevegelsen, et innflytelsesrikt nettverk av kvinnelige journalister.
Blikket, rommet og kroppen. Tre viktige ledetråder, ikke bare i kunsthistorikeren Anne Wichstrøms arbeid med kvinnelige kunstnere fra 1850 og fram til 1900, men også i hennes eget liv.