I løpet av 200 år ble et europeisk ideal om likestilling til en norsk eksportartikkel. Men det var ikke nødvendigvis rettighetskampen som førte frem. Liberalisering av økonomien var vel så viktig, ifølge jubileumsboken Norsk likestillingshistorie 1814–2013.

Kjønnslikestillingsloven er modell for utvidelse av diskrimineringsvernet på andre områder. Det har styrket den samlede diskrimineringslovgivningen i Norge.

Når staten baserer deler av sin lovgivning på religiøse lover, kommer kvinner dårligere ut juridisk. For eksempel kan de bli underlagt mannlige verger.

– Norsk likestillingspolitikk har spilt fallitt, oppsummerer Hege Skjeie, leder for den bredeste gjennomgangen av vår likestillingspolitikk noensinne.

Det kommunale og regionale likestillingsarbeidet er i ferd med å dø ut. Det kommer fram i en rapport som Likestillingsutvalget lanserer i dag.

Kontantstøttedebatten på slutten av 1990-tallet hadde voldsom temperatur. Det hadde ikke vært så mye bråk på Stortinget siden EU-kampen. Det handlet om den norske folkesjela, ble det hevdet. Hvorfor så mye engasjement om en reform som skulle vise seg å skape veldig lite endring?

Fungerer statsstøtte som en brems på kreativiteten og tvinger aktivister til å konsentrere seg om det som passer myndighetene?

Kvotering av kvinner til ASA-styrene fremmer kjønnslikestilling ved å skape nødvendige rollemodeller, mener sosiolog Fredrik Engelstad.

Ifølge sosiolog Anne Lise Ellingsæter ville en tredeling av foreldrepermisjonen vært mulig i 2009, dersom Karita Bekkemellem hadde fortsatt som minister.

Likestillingsarbeidere må ikke vike unna konflikter og vanskelige spørsmål. Det er disse som får oss til å tenke utenfor de faste rammene og følge nye retninger. Det mener den australske professoren Carol Bacchi.