Med opprettelsen av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) brakte Bondevikregjeringen debatten om reell likestilling til taushet. Det hevder forsker Ann-Therese Lotherington i en ny bok.

– Nordisk samarbeid og komparasjon er veldig fruktbart når man forsker på kjønn og makt, sier Mari Teigen. Sammen med 20 andre nordiske forskere har hun kartlagt likestillingssituasjonen i politikk og næringsliv i de nordiske landene. Resultatene utgjør viktige data for videre forskning.

Mens økonomi og næringsliv i de nordiske landene fremdeles er sørgelig ulikestilt, har politikken oppnådd tilnærmet kjønnsbalanse. Men arbeidsdelingen politikere imellom blir stadig mer kjønnssegregert. Det blir avdekket i det store forskningsprosjektet Kjønn og makt i Norden.

- Vi må erkjenne at betalt hjelp i hjemmet spiller en rolle i norsk likestillingspolitikk. Etterspørselen etter «proffe» au pairer viser at mange norske familier trenger mer avlastning. Dette må vi kunne diskutere uten å demonisere private løsninger, sier Fafo-forsker Cecilie Øien.

At islandske fedre tar ut en tredjedel av fødselspermisjonen har foreløpig ikke redusert lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

I det politiske liv brukes begrepet flittig. I akademia settes imidlertid et stadig mer kritisk søkelys på ordet likestilling.

– Hijabdebatten kan tyde på at seksualitet oppfattes som vår tids sentrale likestillingsspørsmål, mens økonomi tillegges mindre betydning. Det sier Berit Gullikstad, som har analysert den store norske mediedebatten i kjølvannet av Frankrikes hijabforbud i 2003/2004.

Kvinner i nominasjonskomiteen er viktig for å få flest mulig kvinner på partienes kommunevalglister. – Helst bør komiteen ledes av en kvinne, konkluderer forskerne Ingrid Guldvik og Janneke van der Ros.

- Kjønnsbalanse gir ikke nødvendigvis likestilling, sier kjønnsforsker Cathrine Holst. I siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning advarer hun mot en feminisme som er mer opptatt av prosentfordelinger enn av rettferdighet.