Kjønn kan bli avgjørende i det amerikanske valget 2024. Det handler om mer enn at Kamala Harris kan bli landets første kvinnelige president.

Sulitjelma-opprøret i 1917 markerte et vendepunkt i norsk arbeiderhistorie. Opprøret ble en fiasko, delvis fordi mennene manglet støtte fra kvinnene, mener historiker. 

– Seniorer i politikken har mest makt og her er også kjønnsgapet størst, sier valgforsker Ragnhild Muriaas.

For Arendt handlet politikk om å behandle alle spørsmål ved hjelp av overbevisende ord, ikke med tvang eller makt. 

Var omslaget til Hadia Tajiks selvbiografi kvinnefrigjørende, eller unødvendig seksualisert og amerikansk? Debatten peker mot et feministisk dilemma, mener forsker. 

Det viser ny studie om bruk av sosiale medier i lokalpolitikken. – Hvilken type politikere står vi igjen med i en slik situasjon? spør en av forskerne.

Mens uerfarne kvinner i politikken er ærligere enn menn, utjevner forskjellen seg når kvinner får politisk erfaring, viser en prisvinnende artikkel om politikere i India.

Canada, Mexico, og særlig Sverige er eksempler på land som brukte betegnelsen «feministisk» som del av sin utenrikspolitikk. At Ine Eriksen Søreide ikke gjorde det, passet henne og Norge bra, mener forsker. 

Distriktspolitikken er forankret i et ideal om en likestillingspolitikk som er innlemmet på alle plan. – Likevel er de kjønnede effektene av en endret distriktspolitikk et taust felt, sier professor emerita Halldis Valestrand.