Selv om gutter i snitt får lavere karakterer enn jenter, er de mer positive til karakterbasert opptak til videregående skole. – Kjønnsforskjellen overrasket oss, sier forsker.

Dette paradokset er utgangspunktet for en ny bok om temaet: – Vi ønsker å røske opp i samfunnsdebatten om utenforskap, sier redaktørene. 

Jenter er mer stresset på skolen enn gutter allerede fra åtteårsalderen, viser ny forskning. Kjønnsgapet ser også ut til å øke over tid.

Jenter får jevnt over bedre karakterer i standpunkt enn gutter, mens på eksamen er kjønnsforskjellene marginale. For å unngå dette bør man anonymisere tentamen og heldagsprøver, skriver professor Rune Johan Krumsvik og Marius Ole Johansen.

Den nye læreplanen setter kjønn, kjønnsroller og seksualitet som kompetansemål. Men det varierer hvordan lærere bruker dette i undervisningen, opplever Eirik Skjelstad. 

Opptakssystemet favoriserer de eldste skolebarna, slår forsker fast. Er fleksibel skolestart løsningen?

Likevel er det ingen tvil om at å komme tidlig i puberteten virker inn på skoleprestasjoner, ifølge ny studie.

Det lærerinnen Anna Rogstad savnet av skolebøker skrev hun selv. I tillegg var hun engasjert i elevenes sosiale kår, kvinnesak, fagforeningsarbeid og politikk, ifølge historiker Willy Aagre.

Man må ikke være Lars Monsen for å trives i barnehage. – Barna trenger også menn som liker å spille sjakk og tegne, sier forsker.

Men forskerne er ikke helt enige om hvorvidt Vestlys metode fungerer like godt i dag, dersom målet er å sprenge kjønnsnormene.