Ja, svarer læreren, tja, sier forskeren. Er det påstanden om feminisering av skolen og merkelappen omsorgsyrke som skremmer vekk menn fra lærerutdanningen?

Guttene hadde et mer avslappet kroppsspråk mens de pratet høyt foran klassen. Jentene brukte i større grad språkdempere som «kanskje» og «tror jeg», skriver Karin Ressås Glendenberg som har skrevet masteroppgave om kjønnsforskjeller i skolen.

– Dette er ikke akseptabelt. Ingen voksne ville tolerert slik oppførsel. Så vi må undersøke hva som faktisk skjer og hvordan det påvirker ungdommene våre, sier forsker Hilde Slåtten.

I norske barnehager snakker man fremdeles om «jenteting» og «gutteting», skriver Eline Kirkhusmo i masterbloggen. 

Barnehageansatte både ønsker og mener selv de behandler gutter og jenter likt. Men forskningen viser noe annet.

Foreldre har bekymret seg for barn og unges, og særlig gutters tidsbruk på dataspill i 30 år. Samtidig er det en uro for at jenter faller fra i dataspill-verdenen.

Stadig flere skoleungdommer sliter psykisk. Jenter sliter tre ganger så mye som guttene, og stresser mest med skolen.