Seige strukturer og motvillige menn. Det er årsakene til at arbeidet med å bedre kjønnsbalansen i akademia går så tregt, konkluderer forskeren Jeff Hearn og NIKK-leder Solveig Bergman. Og hva skjer nå når elitetenkningen vinner stadig nytt terreng?
I Nederland er kun hver tiende professor en kvinne. Antropolog Marieke van den Brink har sett nærmere på hvordan ansettelsene til toppstillingene foregår. Mest overrasket er hun over hvor fraværende vurderinger av kjønn er.
Hvorfor har Italia en høyere andel kvinner i fysikk enn Finland og Danmark? Og hva er det som gjør at noen velger seg en karriere som fysikere, mens andre forlater faget? Dette søker forskere fra fem europeiske land å finne svar på.
– Sørensen gir argumenter til dem som ønsker vikeplikt for likestilling i akademia, sier tidligere medlem av Kif-komiteen, Arnfinn J. Andersen. Han er en av flere som har reagert på uttalelser fra Knut H. Sørensen om manglende kunnskapsgrunnlag for å sette i gang nye nasjonale likestillingstiltak.
Kunnskapsminister Tora Aasland har varslet at hun ønsker nasjonale tiltak for å fremme likestilling i forskning. Men flere forskere advarer nå om at vi vet for lite om årsakene til ulikheter mellom kjønnene. – Likestillingspolitikken innenfor akademia baserer seg på synsing, mener professor Knut Holtan Sørensen. Han etterlyser mer forskning på betydningen av kjønn i akademia.
Storbritannia har i en årrekke forsøkt å øke andelen kvinner i mannsdominerte fag. Men fungerer tiltakene? Det har sosiolog Alison Phipps forsket på. Hun mener det må satses på mer feministiske tiltak.
- Kvinner forsvinner fra realfagene, både i studietiden og etter oppnådd grad. Men hvorfor gjør de det? Det skal et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo forsøke å svare på.
Hva er grunnen til at ni av ti norske professorer er menn? Hvorfor forsvinner flere kvinner enn menn ut av akademia? Likestillingsarbeidet i akademia hemmes av manglende kunnskap om slike spørsmål. Nå oppfordres kunnskapsministeren til å sørge for at kunnskapshullet dekkes.