Internasjonalisering har gitt akademia et sterkere konkurransepreg. Skal du lykkes som forsker, må familien nedprioriteres. Dessuten ønsker akademia seg de unge.
Mentorprogrammet ved UiO flytter ikke fjell, men er allikevel viktig. Deltakerne får hjelp til å mestre praktisk arbeid, lære de uformelle spillereglene ved universitetet, og bygge opp en tro på seg selv og den en driver med.
Kjønnsbalansen blant norske forskere er verre enn i mange europeiske land. – Vi lever i en velferdsstat, med en tydelig likestillingspolitikk. Likevel utmerker vi oss ikke internasjonalt, med en spesielt høy kvinneandel blant de vitenskapelige ansatte, sier forsker Agnete Vabø.
Det eksisterer en uformell mannskultur som stenger kvinner ute fra faste stillinger ved Det teologiske fakultet i Oslo. Det hevder flere kvinner som har vært ansatt som stipendiater ved fakultetet. En ny rapport gir dem langt på vei rett.
I 1988 fant sosiolog Elisabeth L’orange Fürst at det ikke var likebehandling av kjønnene i akademia. Boken hun skrev skapte rabalder. 25 år seinere reflekterer hun over hvordan boken ble mottatt og hvilken virkning den har hatt.
Kjønnsbalanse og likestilling i forskning er et stadig hyppigere tema på forskningskonferanser. – Det spesielle med høstens konferanse i Bergen er dens status som internasjonal møteplass for forskere og praktikere, sier likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø.
Faghierarkiet sier at sosiologi har lav status, mens matte har høy status. Både faghierarkiene og fagfellevurderingen har trekk som strukturelt degraderer kvinners posisjon i akademia.
Hva vet vi om betydningen av kjønn i forskningssektoren i Europa? Mer enn 50 forskere og eksperter fra 33 ulike land har gått sammen for å svare på det. Én av konklusjonene er at det fremdeles er en del ting vi vet lite om. Også i Norge.
