En ny arbeidsgruppe skal kartlegge omfanget av seksuell trakassering på norske universitets- og høyskoleinstitusjoner. Nå må Norge følge i Sveriges fotspor og avsette penger til forskning, er oppfordringen fra nabolandet.

Arven etter kolonitiden preger norsk akademia. Nå vil norske forskere granske egne fagfelt og inkludere ikke-vestlige perspektiver i institusjonenes kunnskapsproduksjon.

Kjønnsforskerne Mari Teigen og Dag Ellingsen har gitt innspill til Forskningsrådets nye policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. De anbefaler positiv særbehandling og grundig evaluering av tellekantsystemet.

Kvinner bruker oftere kjønnsperspektiver i forskningen sin, viser ny artikkel. En mangfoldig forskergruppe gir bedre og mer konkret kunnskap om verden, mener Mathias Wullum Nielsen.

Det var noe med diskusjonene når forskningsmidlene skulle fordeles som ikke føltes riktig, mente komitélederen. Da begynte Vetenskapsrådet å sende observatører til møtene.

Bevisst og systematisk framsnakk kan motvirke undervurdering av kvinners arbeider, skriver Hilde Blix.

Vi bør lage og bruke statistikk med omhu. Særlig når folk skal kategoriseres.

To nye forskningssentre skal finne løsningen på kjønnsubalansen i nordisk akademia, skriver kifinfo.no.

Publiseringsindikatoren, eller tellekantsystemet, som den populært kalles, rangerer forskere og regulerer finansiering. Systemet favoriserer internasjonal publisering og flytter fokus fra kvalitet til kvantitet, sier forskerne.

– Endringene som foregår i norsk akademia nå, bør betraktes som et springbrett for økt likestilling snarere enn et hinder, mener organisasjonsforsker og professor Anna Wahl.